Hege Rebecca

I dag 29. januar 2012 har jeg termin. Siden klokken allerede er 23 nå vil jo det si at jeg kommer til å gå over. Kjedelig, men ikke uvanlig første gangen sier de.

Gleder meg så utrolig mye til den lille babyen vår kommer. Gleder meg til å se hvordan han ser ut, til å kose med han, kle på han de små klærne hans og ALT som hører med.

I tillegg gleder jeg meg selvfølgelig til å slippe å gå rundt med den store magen lengre, til å kunne trene igjen om noen uker, til trilleturer og cafeturer med andre som også er i permisjon, og til å jobbe med å få kroppen tilbake i form.

Snart er det jo vår også, så jeg får virkelig hele den beste årstiden fri sammen med den lille babyen vår. Masse å glede seg til bare han finner veien ut snart. Satser på å ha han her i løpet av uken.

Håper alle har hatt en fin helg!

Nå om dagen er det dårlig med blogging her altså! Jeg har termin på søndag, alt er pakket klart til å ha med på sykehuset, alt utstyr er handlet inn og jeg bare går og venter. Dagene tilbringes med venner, på shopping eller med lett trening for å få tiden til å gå.

Jeg har i grunnen svært lite og meddele siden alle tanker er konstant rettet mot fødselen. Jeg håper at dere skjønner det og ikke gir meg helt opp her.

Hvis noen har noen forslag til hva jeg kan skrive om så kan det være til hjelp.

Håper alle har det bra!

I går passerte jeg 38 uker. Det er bare to uker igjen til termin nå, det er så nærmt  og jeg ser virkelig frem til å få lille babyen ut av magen og opp i armene mine. Jeg hadde trodd at de siste ukene etter nyttår ville gå kjempesakte, men etter vi kom tilbake fra Ålesund har det bare gått slag i slag både med shopping, cafebesøk og andre ting  med venner, og med timer til svangerskapskontroller og modningsakupunktur og litt forskjellig.  Neste uke har jeg også fullbooket for å få tiden til å gå.

I går var jeg på min første trening på noen uker også. Turde jo ikke trene i Ålesund i tilfelle det skulle sette i gang fødselen, og etter jeg kom tilbake igjen har jeg ikke helt hatt det store behovet for å trene siden jeg liksom får brukt opp energien min når jeg gjør andre ting. Jeg trente litt ellipse i går i tillegg til rygg, skuldre, triceps og legger, og det gikk helt strålende fortsatt det. Kjente ingenting i bekken eller noe som helst etterpå, men det skal sies at jeg har fått igjen for det i dag da. Jeg sov fra kl 24 til 10 i dag, og igjen fra 13 til 15, og så trøtt pleier jeg ikke å være for tiden.

I går fikk jeg hentet litt pakker på posten igjen. Både babyklær:

Jeg kom over et salg, og siden jeg har det jeg trenger og vel så det i størrelse 50 og 56, så ble det litt shopping i størrelse 62 og 68. Jeg synes disse klærne så veldig store ut i forhold til det jeg har fra før i de minste størrelsene, så jeg håper egentlig at det er leeeenge til de passer.

Og fra Iherb:

I Pakkene var det mye spennende. Deriblandt litt til babyen også.  Jeg fikk drinksticks, babyshampoo,  babyolje, babysalve for såre rumper, en søt liten and som forteller deg temperaturen i babyen sitt badevann, en deodorant, lipgloss, to forskjellige ansiktskremer fra Jason.. den mest vanlige og en antirynke, tannkrem, Shea butter, Tart Cherry, mandelmel, bringebærkapsler og bringebærte. De to sistnevnte skal bidra med å styrke og modne livmoren før fødselen.

I tilegg fant jeg 6 hentelapper i postkassen i dag, men siden jeg var så sliten hadde jeg ikke sjanse til å rekke postkontoret i dag siden det stenger kl 15. De fleste var fra iherb, men i det terminforumet jeg er med i har vi sånn hemmelig barselgavevenn. Vi har alle fått utdelt en person vi skal sende gave til, også skal vi ikke vite hvem vi har fått fra, men prøve å gjette det. Hun jeg sendte til skjønte at det var fra meg, så nå er jeg spent på om jeg skjønner hvem min er, og ikke minst på hva jeg får. Siden det sto et helt ukjent navn som avsender på pakken regner jeg med at den er fra min barselgavevenn.  Synd at vi ikke har post i butikk her i området altså. Det er litt kjedelig med åpningstidene til posten i blant.. Og i tillegg er noen av de ansatte på Oppsal postkontor ikke spesielt hyggelige. Før jul fikk jeg ikke lov å gå to ganger til bilen som sto 10 meter unna, selv om jeg hentet en stor pakke med barnevogn i. Og alle kan se at jeg er høygravid for å si det sånn.

Jeg har heldigvis fått beskjed om at snart får vi post i butikk, så jeg får vel holde ut frem til det.

Ønsker alle en fin lørdagskveld!

Noen som skal noe spennende i dag? Vi skal bare være hjemme og slappe av.

Dette året har det skjedd veldig mye bra og uventet. I januar i fjor hadde jeg virkelig null energi, og orket svært lite i forhold til hva jeg gjør nå. Men jeg var veldig motivert og positiv og prøvde virkelig å gjøre alt for å bli frisk.

Jeg gjennomførte massevis av superlette treningsøkter… Da snakker vi om å klare å løfte et par kilos hantler og at jeg ble kjempestøl av å trene knebøy med stangen feks, siden man har treningsintoleranse når man har ME, Jeg tok også haugevis av kosttilskudd for ingenting skulle være uprøvd, og jeg fokuserte  masse  på kostholdet for å bli frisk, med masse supermattilskudd og testet ut blandt annet rawfood for å være sunnest mulig.

I mars begynte jeg å blogge, noe jeg aldri har angret på. Bloggen har gitt meg masse, og jeg har fått lesere ganske fort selv om jeg ikke har gjort så mye for å få det enda. Jeg legger ikke engang innleggene ut på min egen facebookside enda, fordi jeg synes det er litt flaut, også synes jeg ikke at bloggen har en veldig rød tråd om dagen siden det har skjedd så mye den siste tiden opptar meg mer enn kosthold og trening akkurat nå.

Samtidig flyttet jeg fokus fra rawfood til LCHF. Dette føler jeg gjorde underverker for energien min. Jeg kunne trene bedre og bedre, og orket mer av andre ting. Jeg fikk fullført personlig trener studiet som jeg måtte melde meg av da jeg var dårligere. Jeg var på jobb noen timer hver fredag for å teste ut energien og se hvor mye jeg orket, for planen var at i høst skulle jeg ha begynt å jobbe litt.

I slutten av mai oppdaget jeg at jeg var gravid. Jeg var ganske skremt for å være helt ærlig. Jeg var redd jeg ikke skulle ha nok energi til å bli en god mor, og måtte gå en del runder med meg selv og legen, før jeg turde å bestemme meg, og ikke minst GLEDE meg. Jeg var også redd for hva som ville skje når jeg måtte kutte ut alt kosttilskuddet mitt. Ville jeg da bli dårligere igjen?

Første gravidbilde… her var jeg ca 12 uker og kunne endelig offentliggjøre det, og synes selv at jeg var kjempestor da. 

Men energien økte masse uttover svangerskapet, og jeg har vært strålende lykkelig over å orke mye mer nå enn før. Selv om man bare skal trene rundt 70% av maks når man er gravid har jeg kunnet trene mer og hardere under graviditeten enn før. Legen sier at gravidhormoner gjør at man kan bli bedre av ME, noe jeg virkelig føler har stemt bra.

Etter sommeren begynte jeg å jobbe 20%, jeg ble samboer og vi fikk vite at babyen blir en liten gutt. Jeg orket å jobbe i en mnd før jeg måtte kaste inn håndkle der. Jeg mistet veldig mye energi av det. Og det endte opp med at jeg sov mer eller mindre en hel uke før det gikk opp for meg at det var for slitsomt. Da jeg sluttet å gå på jobb, kom energien raskt tilbake.

Resten av høsten har jeg brukt på trening, innkjøp til babyen skal komme, på å lese bøker, og på å slappe av.  Jeg har spist mer fritt enn før på grunn av at babyen i magen skal få variert næring. Energien har vært kjempebra under hele graviditeten, selv  om jeg nå er stor og tung, og har som høygravide flest litt småplager og diverse greier som hører med.

Nå driver jeg og tar som en selvfølge at energien skal fortsette også etter fødselen. Det er jo en reell fare for at det kan falle tilbake dit det var før jeg ble gravid, men jeg velger å tro at energinivået skal ble værende hvor det er, og heller fortsette å øke uttover våren, istedenfor å bekymre meg over at det skal forandre seg. Alle mål jeg har tenkt å sette meg i 2012 forutsetter at jeg har den samme energien som nå. Dette kommer det et innlegg om ganske snart.

Alt i alt kan jeg si at da jeg satt på denne tiden ifjor og tenkte igjennom hva jeg ville oppnå i 2011 hadde jeg ingen anelse om at fremgangen skulle bli så stor, og jeg hadde hvertfall ikke tenkt tanken at jeg skulle bli mamma et år senere, så jeg må si meg meget fornøyd med et fremgangsrikt, uforutsigbart og veldig bra år.

Ønsker alle en fin romjul videre!